Sheikh Khalifa Medical city Abu Dhabi

Takk for all hyggelig respons. Jeg er fullstendig enig at dette er en rørende og flott historie, men er ikke med på at jeg er så snill.
Vi , og da spesielt jeg, var ganske så irriterte og "sure" da hun sa hun var syk. Ting ville ikke gli av seg selv, og vi fikk ett problem rett i fanget som måtte løses på ett eller annet vis. Det gikk med noen timer til "surmuling"- og huffing- SÅ egoistisk og fæl var jeg. Men det var før vi viste hvor alvorlig det var. Er litt skamfull av det nå, men akkurat da dette kom opp, hadde vi styrt i syv lange og syv brede ang visum og pass til Desiree. Har funnet ut at filipinere skyr konflikter som pesten og svarer ja- selv om de vet at det kanskje ikke går det de svarer ja på :-) 
Etter det har jeg bare vært snill og tenkt snille tanker :-) Og er fryktlig glad for at vi faktisk  tok oss tid til å bli kjent med henne- hun har ett nydelig vesen. T.o.m i dag da hun har hatt en vondt undersøkelse på sykehuset- ringte hun, spurte hvordan det var med oss- og om jeg var sliten....Snakk om å være lite selvopptatt !

Så hun er altså lagt inn på Sheihk Khalifa Medical City i Abu Dhabi. Dette er ett offentlig sykehus kun for emiratene. Så det var ikke fritt for at vi ble litt beglodde når vi tusla inn på Polieklinikken. Jeg må innrømme jeg ble litt betenkt da vi kom inn der, det var veldig annerledes enn det jeg er vant til, og bygningen litt gammeldags. Men fant fort ut da vi kom inn på legekontoret, at her manglet det ikke tipp topp moderne utstyr!

Vi kom litt før vi skulle- og satte oss ned på at tomt venterom. Rommet ble fort fyllt opp, og da bare av menn i kjortler. Jeg tenkte; er ikke damer syke her?! Og der satt vi ganske så lenge før vi ble ropt opp. Var inne hos legen i en lang korridor, og måtte igjen etter noen undersøkelser sette oss på venterommet. Og nå var det stappfullt av kjortel kledde menn. Deisree fant seg en stol, og jeg skulle lete etter en do. Og det var bare en mannedo å finne- DA gikk det opp for meg at noe ikke stemte.....Det var flaut!! Rett og slett. Her var vi på et sykehus kun for innfødte, og i Abu Dhabi er de mer konservative enn her i Dubai, og på toppen av satt vi inne på det mannlige venterommet. Da jeg gikk ut av rommet, stod det jo med store bokstaver; "Male Only". Ikke bare var det flaut, men rett og slett antakeligvis fryktelig uhøflig. Riktignok hadde jeg vært snart-tenkt nok å ta på meg langt skjørt og lang overdel, men vi var vel de eneste kvinnenne i en viss radius uten hodeplagg!
Da vi entret damerommet, var vi fremdeles litt "nakne" følte jeg. Her i Dubai bruker damene abaya, ett fåtall dekker til hele ansiktet sitt. Her satt majoriteten av damen med så klart abaya, men også med heldekkende tepper over hodet og ansikt. Jeg er litt usikker på hvordan de kan se noen ting.....Og så varmt set må være inni der. Det var en merkelig opplevelse  å sitte der blant alle disse kvinnene. Det var ingen som så på oss, eller smilte.....Så sånt sett var det jo hyggeligere inne hos mennene, de både så og ja, joda, noen smilte da- andre så veldig morske ut.
Så da hele polieklinikk seansen var over- var jeg litt lettet. Desiree ble lagt inn, og plassert i en rullestol. Det syntes hun var ubehagelig- for hun spurte indieren som trillet hele tiden om det var tung for han !
Jeg lettet flere kilo da vi kom på avdelingen. Den var fin, moderne og hun fikk et to-manns rom med flatskjerm og det hele. De tok noen tester, og igjen konstaterte jeg tipp-topp utstyr. Så endelig var jeg trygg på at, OK- dette skal nå gå bra. Det var en kjempesøt liten filipinsk vaskedame der som la sin elsk på henne. Hun jobbet fra 07-19 hver dag- og lovte meg å passe på henne. Da jeg gikk, hadde begge to krølla seg opp i senga til Desiree og så på tv :-)
Så jeg dro med ett lettet hjerte, og det var godt.

Snakket med sykehuset i dag, og hun har tatt noen tester i dag, skal ta flere i mrg- bl.a. en sånn kikehullsoperasjon. De måtte ta en titt på hjertet- og trykket i kammeret må ned. Så jeg tror kanskje ikke det blir noen operasjon før nærmere helga. Men det føles godt å ha kommet så langt- det hadde jeg vel nesten ikke drømt om!
Desiree har det fint. Hun er nervøs og redd, men hun virker lettere og gladere enn noen gang før. Planen er at de skal ta noe vev fra ett sted og tette hullet med det vevet. Jeg fikk se hullet - og det var ett stort hull.

Fremdeles siver det litt penger inn på Desiree kontoen. Jeg får daglig masse emailer av folk som vil hjelpe. Jeg har fremdeles munnkurv, så det er litt ubehagelig å måtte lyve som jeg gjør. Gleder meg til det er det er offisielt, og til at jeg kan takke giverene. Utfordringen blir å finne ett godt nok formål. Dr Khadr mente jeg burde starte ett fond, men håper han sa det på spøk....Så jeg tenker og tenker.

Tilbake til dere som tror at jeg er så snill; ond er jeg vel neppe heller, men jeg skal også være ærlig å si at dette har vært morro, sinnsykt morro! Det kan antakelig sammenlignes med å løpe maraton og til slutt komme i mål, med følelsen ; "Jeg greidde det !!!"
Det blir jo litt sånn mens det står på- nå når jeg sitter her og "kicket" har roet seg litt- er jeg bare så takknemlig for at Desiree får sjansen til ett nytt liv.......og at det er mulig; jeg tror alt er mulig bare man vil det hardt nok !

Én kommentar

Inger

24.jan.2009 kl.19:31

...snill er du....samma hva du sier saa lyser det lang vei...De aller fleste firebarns mødre ville hatt mer enn nok med seg og sitt. Og det tror jeg alle ville ha forstått. Du er ekstraordinær!!!

Skriv en ny kommentar

wikmarkidubai

wikmarkidubai

40, Lenvik

Mamma til Bård, Gard, Brage og Guro. Gift med Frank som da jobber i Polarcus.Flyttet til Dubai, The Green Community, i august 2008.Trives godt her nede i varmen.Suger til meg nye inntrykk og vil forsøke å dele noe av dette med dere.

Kategorier

Arkiv

hits