Desirees egen historie

Var p sykehuset igjen i dag, og hadde mte med kirurgen. Det var ikke de gode nyheter. Trykket i en av rene inn til hjertet er s hyt at hun vil d om de opererer.....men kanskje kunne de gjre en by-pass. De skulle fatte en avgjrelse om noen dager. I vrste fall har jeg penger til g til American Hospital her i Dubai, og hre der. Gir ikke opp, fr jeg vet at det ikke er mer og hente.
Med tilaltelse fra Deisree fikk jeg lov til oversette en samtale vi hadde en gang i november og publisere den her. Hun forteller kort sin egen livshistorie;

"Jeg er fdt i desember i 1979 i Surregal Filipinene. Vi er en sskenflokk p 5, jeg er den i midten. Vi var 7, men to dde da de var sm. Familien min var fattig. Pappa leide ett stykke jord, men han drakk hele tiden. Mamma var hjemme. Hun kunne massasje, s hun tjente noen penger slik at vi fikk klr. Mamma var snill.
Pappa slo ofte mamma, og de kranglet mye, husker jeg. Pappa hadde ogs en annen kjreste. Pappa ga aldri penger til mamma, vi plantet ris og grnnskaer- s vi hadde mat. Vi hjalp til hjemme, og broren min fisket og vi solgte fisken p markedet.
Jeg startet p skolen da jeg var syv r.
Da jeg var tte, ble mamma plutselig syk. Vi hadde ikke penger til medisin, s hun dde like etterp. Det var fryktelig vondt. Pappa forlot oss en uke etter at mamma dde. Vi var plutselig alene.Tanten min tok 3 av oss med til hennes hus etter noen dager. Brdrene mine dro, jeg vet ikke hvor. Vet ikke hvor de er i dag heller.

S bodde jeg igjen hos pappa, men etter en mnd rmte jeg fordi jeg ikke fikk g p skole. Jeg dro til byen sammen med en nabo.

I byen fikk jeg bo hos en dame i to r, jeg passet p barnet hennes i disse rene. Da jeg var ti r fikk jeg begynne p skolen igjen- jeg bodde fremdeles hos denne damen. Jeg fikk mye juling disse rene. De pleide sl meg med en vedkubbe/stikke.

Fr jeg gikk p skolen mtte jeg selge bananer. Det var 10 km til skolen, og jeg bar en bananene hver dag, og ofte mtte jeg bare 10 kg ris hjem igjen. Jeg hadde ikke sko heller. Og det var sjelden jeg fikk mat fr jeg gikk p skolen, men jeg ville g p skole. Hvis jeg grt, og det gjorde jeg jo- s slo de meg p bena med denne stikken.

Etter flere r flyttet jeg derifra og hjem til tanten min. Jeg ville fortsette p skolen, men de lot meg ikke gjre det.

Jeg fikk bo hos lreren og jeg plantet ris og korn- s jeg klarte betale skolen selv. Etter en kort tid fikk jeg flytte inn til rektoren p skolen.

Jeg begynte p high shool. Jeg jobbet som hushjelp, og fikk hverken penger eller klr. I 15 r studerte jeg og passet huset samtidig. Jeg fullfrte college ved hjelp av vaske i kirken og stelle eldre p ett gamlehjem. Etter ha fullfrt skolegangen min, vasket og stelte jeg huset for rektoren i tre r som betaling.
Jeg var 24-25 r da jeg forlot huset og dro til Cebu.

Jeg jobbet for kost og losji ett r som nanny. De lovte meg lnn, men jeg forlot de da det aldri kom noen lnn.
S fikk jeg jobb i en butikk, der bodde jeg gratis. Mens jeg jobbet der skte jeg om jobb bde i Singapore og i Dubai. Lnna var mye hyere- 700 NOK i mnd. Dette var i 2005. Jeg nsket forlate Filipinene og glemme livet der.

For jobben i Singapore mtte jeg g igjennom en medisinsk test. Der fant de ut at noe var galt med hjertet mitt. Jeg var hos tre ulike spesialister og de fant til slutt ut at det var ett hull i hjertet mitt. De sa at dette var medfdt. Jeg har ikke kunne lpt siden jeg var 15, men har ikke tenkt noe over det. Jeg var n 26 r. Jeg fikk beskjed om at jeg ikke kunne lpe, bre tungt eller bli stresset. De sa ogs at jeg mtte operere fr jeg ble 30 r, ellers kunne jeg falle om. Jeg synes ikke jeg hadde noen symptomer. En operasjon kostet i Manilla da ca 55 000 pesos. Disse pengene hadde ikke jeg.
Omtrent samtidig med dette fikk jeg beskjed om at jeg kunne dra til Dubai, og det var kort varsel- kun en dag. Det var ett annet byr- og de hadde ikke tid til legesjekk!
Jeg kom til Dubai juni 2006. Fikk jobb hos en russisk familie. De lovte 700 NOK i lnn og fri en dag i uken. Jeg jobbet fra 0500-0100 hver dag 7 dager i uken- og fikk lnn de frste mnd, s kom det ikke mere lnn. I huset gjorde jeg alt, og jeg fungerte ogs som mamma for de to ungene som bodde der. Jeg ble s lenge, fordi jeg ikke klarte reise fra ungene. Etter to r hadde de blitt s store, at jeg flte jeg kunne dra. Jeg var fryktlig sliten.
Jeg har ikke tenkt p helsen min disse rene, bare skvet det vekk. Alt jeg nsker er bygge ett lite hus til famlien min p ett jordstykke hjemme i Suregal. Jordstykket har jeg arvet etter mamma."

I oktober kom hun til oss. I november fant vi ut hun var syk. Desiree har aldri bedt oss om noe- jeg har tvunget ut denne historien fra henne- hun vil ikke vre til bry. Og i dag p sykehuset, s jeg bena hennes for fste gang- enorme arr p begge bena.

La oss hpe Desiree fr ett liv nummer to!

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

wikmarkidubai

wikmarkidubai

40, Lenvik

Mamma til Brd, Gard, Brage og Guro. Gift med Frank som da jobber i Polarcus.Flyttet til Dubai, The Green Community, i august 2008.Trives godt her nede i varmen.Suger til meg nye inntrykk og vil forske dele noe av dette med dere.

Kategorier

Arkiv

hits